Hva er dyrevelferd?

Begrepet dyrevelferd tar utgangspunkt i det enkelte dyret, hva slags situasjon det er i og hvordan dyret opplever sin situasjon. Når dyr har god velferd trives de. Trivsel avhenger av et samspill mellom helse, miljø, stell og egenskaper ved dyret selv.

Det er mange forhold som avgjør om et dyr har god eller dårlig velferd - og til sist er det vanskelig å si sikkert om dyrevelferden er god, siden vi ikke kan spørre dyra hvordan de har det. Disse forholdene regner vi som spesielt viktige for dyrevelferden:

• Fysisk miljø, innredninger og driftssystemer
• Drikkevann og fôring
• Innemiljø; temperatur, luft, lys og strø
• Dyretetthet
• Sosiale faktorer; relasjonermellom dyr, og mellom dyr og mennesker
• Stellog tilsyn
• Helse 
• Håndtering av syke og skadde dyr - behandlingeller avliving
• Rutiner rundt transport og slakting
• Forebygging av ulykker og brann

De fem friheter
Trivsel er langt på vei dekkende for hva god dyrevelferd er. I praksis trenger vi likevel å vite mer konkret hva dette innebærer. En ofte brukt forklaring på hva god dyrevelferd innebærer finner vi i Brambellkommisjonens (1965) ”fem friheter”:

• Frihet fra sult, tørste og feilernæring- ved at dyra har sikker tilgang på friskt vann og en diett som opprettholder god helse og trivsel.
• Frihet fra vantrivsel- ved at dyra har egnede omgivelser, som godt ute- og innemiljø, ly og komfortable underlag i alle situasjoner.
• Frihet fra smerte, sjukdom og skade- ved å jobbe forebyggende og å sørge for rask diagnose og behandling til sjuke dyr.
• Frihet fra frykt og stress- ved at dyra er sikret trygge leveforhold der de unngår mental lidelse.
• Frihet til å utøve en normal atferd - ved at dyra får nok plass, egnede lokaliteter og samvær med dyr av samme art.

De fem frihetene sier en del om hva god dyrevelferd innebærer, men gir ingen entydig definisjon. En større forståelse for hva dyrevelferd er må basere seg på etiske vurderinger på den ene siden og fakta fra forskning på den andre siden.

Etikk
Etikken handler om subjektive verdier i forhold til dyrevelferd. Vi kan spørre oss hva som i vårt samfunn regnes som ”god nok” livskvalitet for dyr? Et annet spørsmål er hvordan vi konkret forstår begrepet ”livskvalitet” for dyr? Hvordan blir dyr påvirket av sine omgivelser, hvordan opplever de sin situasjon? Vi forsøker ofte å beskrive det enkelte dyrs tilstand med tanke på hvordan det mestrer miljøet det lever i. Velferdsnivået er beskrevet ved balansen mellom positive og negative opplevelser. Ut i fra en slik forståelse er følgende definisjon på dyrevelferd brukt:

”Dyrevelferd er individets subjektive opplevelse av sin mentale og fysiske tilstand som følge av sitt forsøk på å mestre sitt miljø.”

Innenfor biologien defineres mestring som de mekanismene et individ benytter for å opprettholde kontroll. Et dyr som viser normal atferd for sin art, viser tegn på god fysisk og psykisk helse.

Stress
For øvrig beskrives ofte mestring i sammenheng med trusler, frustrasjon og negative følelser hos dyr. Dersom dyra ikke mestrer miljøet de er satt inn i, vil de kunne mistrives i ulik grad. Hvis atferden er unormal, tyder det på at dyrets kontrollsystemer er overbelastet, dyret er stresset. Helsemessige, atferdsmessige og kroppslige indikatorer er viktige verktøy for å vurdere dyrets trivselstilstand. Mental tilstand inkluderer følelsesmessige og tillærte tilstander. Med begrepet fysisk tilstand menes fysiske og kroppslige tilstander som kan påvirke hvordan dyret oppfatter sin egen situasjon.

• Sosialt miljø: artsfrender
• Fysisk miljø: lokale klimafaktorer og innredninger
• Biologisk miljø: smittestoff, parasitter og rovdyr, og forholdet mellom menneske og dyr

Plass og stimuli
Alle driftssystemer innebærer en eller flere begrensninger med tanke på dyras mulighet til å utøve såkalt ”normal” atferd. Ofte ligger begrensningene i begrenset plass og stimulusfattige miljøer. Landbruket og myndighetene står ofte overfor et dilemma i avveiningen mellom økonomisk forsvarlig drift og hensynet til dyrevelferd. Vi skal fortsatt ha en bærekraftig husdyrproduksjon i Norge. I dagens husdyrhold vil det derfor være viktig å sikre en best mulig velferd innenfor økonomisk forsvarlige rammer.

Løsdrift
Vurderingen av fordeler og ulemper ved ulike miljøer vil være avhengig av hvilke faktorer man legger størst vekt på.  Løsdriftssystemer kan f. eks. resultere i bedre velferd med tanke på muligheten til bevegelse og sosial omgang. På den annen side kan dyr i grupper vise mer aggresjon. Det kan få konsekvenser for tilvekst, helse og reproduksjon, og gi større smittepress og økt forekomst av enkelte sykdommer. Mer stimulusrike miljøer er positive for dyra, men er en utfordring for hygienen.

Hvor mye naturlig liv?
De som mener naturlig atferd er viktigst for dyrevelferden vil legge størst vekt på atferdsindikatorer i vurdering av systemene. De som mener god helse er viktigst vektlegger helseparametrer. En viktig etisk vurdering er for eksempel hvor stor dødelighet og skadefrekvens som er forsvarlig i løsdrift, veid opp mot at dyra får utløp for naturlig atferd. Populært kan det sies om et frittgående liv at det er rikere, men det kan også være et tøffere liv.